Hun fikk en canser diagnose i juli 2009, gjennomgikk en operasjon i juli, og gjennomførte cellegiftkurer hele høsten. Trass i disse forsøk så vi at det gikk feil vei... Kreften spredde seg, behandlingen fungerte ikke. I begynnelsen av januar begynte hun på en ny cellegiftkur, denne gang en tablettbasert. Kroppen protesterte, og de gode dagene hun hadde i julen, tross noe smerter, ble til store smerter, oppkast og lite krefter mm. Hun ble innlagt sykehus søndag 24.januar. Vi trodde hun skulle inn og få i gang tarmene igjen og væskes opp, men i stedet sa kroppen i fra at dette ikke gikk lenger. Behandling ble avsluttet mandag 1.februar.
Min kjære mamma døde onsdag 3.februar 2010.
Venner ga raskt tilbakemeldinger om at de var lei seg. - De viste at de var der. Heldigvis fikk jeg ingen "forstå-seg-på" kommentarer, men heller ord som var støttende, samt som sa at hvordan man reagerer og føler er individuelt. Noen sendte blomster, andre sms eller mail. Siden jeg er lite glad i å prate i telefon, valgte jeg å overse dem... i alle fall til jeg var klar til å snakke med noen. Da jeg kom innom jobb første gang, behandlet kollegaer meg som tidligere, etter at de kommenterte det inntrufne. GODT!! Det er godt å vite at folk vet, for da kan man plutselig "dette ut" eller begynne å grine, uten å måtte forklare. Men det er også godt å kunne le, være med på de hverdagslige spøkene samt få faglige spørsmål.
Vi som har mistet noen er fortsatt den samme personen som man var før det skjedde, vi har bare litt mer bagasje.
TAKK til dere som har tilstede. Det er helt uvurderlig!
Uken før mamma døde, snakket jeg med en god venn og kollega. Hun gav meg noen tips. Disse ønsker jeg å gi videre, siden de var gode for meg:
- Snakk sammen.
- Ikke ha noe usnakket med mamma.
- Ta bilder? (Det var jeg skeptisk til, men heldigvis gjorde jeg det søndagen før hun døde. Det var den siste "gode" dagen. Gode bilder å ha nå i ettertid).
- Snakk med de andre i familien.
TAKK til dere som har tilstede. Det er helt uvurderlig!
Uken før mamma døde, snakket jeg med en god venn og kollega. Hun gav meg noen tips. Disse ønsker jeg å gi videre, siden de var gode for meg:
- Snakk sammen.
- Ikke ha noe usnakket med mamma.
- Ta bilder? (Det var jeg skeptisk til, men heldigvis gjorde jeg det søndagen før hun døde. Det var den siste "gode" dagen. Gode bilder å ha nå i ettertid).
- Snakk med de andre i familien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar