MINE TANKER

Jeg opprettet denne bloggen da mamma døde 3.februar 2010. Jeg bruker den til å beskrive hvordan jeg har det, hva jeg tenker og kjenner på kroppen.
Siden jeg er lite god på å "snakke om det", bruker jeg bloggen til å kommunisere med.

onsdag 26. juni 2013

Tiden leger

Livet har sine up's and down's.
Nå er det en "good flow".
- Det å ha gode mennesker rundt seg.
- En flott familie og gode venner er det viktigste i livet mitt.

Etter mamma's død er fokuset endret.
Kanskje hadde det dreid denne veien uansett....

Nå er det uansett viktig for meg å ha det godt.
Har jeg det bra, vil jeg ha mer energi til de rundt meg.
Å ha fokus mot det som er viktig for meg - gir meg positiv energi!



Vær tro mot det
DU vet gjør DEG godt!
Det vil gjøre andre godt!!




GOD SOMMER !

onsdag 21. desember 2011

Med ønske om en god jul!

Da er julen snart her igjen.
En tid for savn og glede.
I fjor, den første julen uten mamma, gikk fint på julekvelden helt frem til det på et kort sto følgende:

Didrik & Alice har vært med og pyntet grava til mormor
”Det er ikke pakker og mat som er best,
det er ikke gløggen som varmer mest.
Men en ting man ikke kan ta i, er tanken på dem man er glad i.”

Det var det lille som skulle til for å bringe savnet til  overflaten...

Har fått samme dikt på et julekort i år. Det er flotte ord og handler ikke bare om de som ikke er blant oss lenger, men også venner og familie som feier jul et annet sted.

La julen være et rom som man har tid til ettertanke og gode, varme ord. Si til dem rundt deg, at du er glad de er til!

Ønsker deg en fredfull jul,
og masse godhet i året som kommer!                                                                                           

                                                


onsdag 26. oktober 2011

HURRA for DEG, Mamma!


Igjen nærmer en merkedag seg.
Mammas bursdag. Hun skulle blitt 63 år. Selv om hun ikke er her, ville jeg likevel si:
”HURRA, for mamma!
DU var en fantastisk person!!”

Hverdagen går nå som normalt, men fortsatt kan jeg stoppe opp og tenke: ”Jeg må ringe, mamma”, ”Det hadde mamma vært glad for å se / høre!”, eller ”Det hadde hun ikke likt, det hadde hun ment noe om!!”
Jeg må innrømme at jeg fortsatt hører på det hun sier/mener.


Didrik er nå 4,5 år. Han lurer fortsatt på når mormor skal komme igjen. Sist han var med på graven, hadde han med en bil. Den måtte hun se! Han viste den til gravstøtta, og var sikker på at mormor så den!


Didrik snakker mye om døden. Han lurer på hva som skjer, om han er venner med kompisene sine når han er død, om vi fortsatt vil se han osv. Ikke enkle spørsmål å svare på, samt det skaper et savn, da det trigger de samme spørsmålene hos meg. En bekjent sa for kort tid side: "Du vet hvor hun er, du har "adressen".
"Ja, jo, men hun skulle gjerne vært HER NÅ.


Men... nå er det tid til å si:
”HURRA for DEG, Mamma'n min!!
Er så utrolig glad i deg!"



søndag 17. juli 2011

Tiden

Vi er i midten av juli, en ny sommer er her. Tiden går. Noen ganger ønsker man at man tiden bare skal gå, helst så fort som mulig. Andre dager ønsker vi at tiden skal stå stille. Greier du å nyte tiden akkurat NÅ? Jeg prøver å være det bevisst, men hverdagen sluker tid. Hverdagslige sysler som er en del av livet, men noen ganger ønsker vi kanskje å kunne prioritere annerledes? Slik har jeg det innimellom også.

Jeg trenger fortsatt tid til å savne mamma. Kan prate om mamma nå uten at tårene presser på, men de er ikke langt unna. De ligger på lur. Det er godt å snakke om det de gode minnene, kan smile og le! Her om dagen var vi på Refsnesstranda, har ikke vært der siden jeg var der med mamma rett før hun fikk diagnosen. Virker ikke lenge siden, men det er snart to år. Alice var ikke født ennå, og mamma og Didrik hoppet i bølgene som slo inn etter en danskebåt. Gode minner. Har video av dette: bølgebrus og masse latter.

Didrik på fire år har begynt å spørre om mormor snart kan komme tilbake fra sykehuset. Han vet svaret, men har mange spørsmål. Når vi er på grava løper han bort til mormors grav og vil hjelpe til med å vanne blomstene. Alice var herlig her om dagen. Hun tittet bak gravstøtta da vi snakket om mormor. (Hvor er mormor, ikke bak støtta heller…. ?!) Når hun ser på bilder, peker hun og vet hvem mormor er, og ”Bessebess” – som hun kaller bestefar.

Jeg har en flott familie. Vi er heldige som har hverandre.
Vi må ta vare på hverandre, passe på å si til hverandre at vi er glad i hverandre. Vi må nyte dagene som er og hjelpe hverandre til å trives med livet. Vi må bruke tiden på hverandre!

God sommer mine venner!!

lørdag 22. januar 2011

Ett år uten mamma

Ett år er snart gått siden mamma døde 3.februar 2010.
Et merkelig år. Mange følelsesmessige karusellturer. De dypeste nedturene er etterhvert blitt kortere, og oftere erstattet med gode minner. Vi opplevde mye fint sammen -hele familien!

Graven er blitt et godt sted å dra til. I begynnelsen var det uendelig mye sorg i disse besøkene, nå er det blitt et sted jeg føler at jeg kommer nærmere mamma. I en travel hverdag er det godt å kunne lage rom for ettertanke. Jeg var innom graven i dag. Børstet bort snø og rim.

- Akseptere situasjonen... jeg vil egentlig ikke det. Jeg føler fortsatt et savn. Jeg har fortsatt trang til å ringe henne, vil så gjerne dele alt som skjer i livene våre, og ikke minst kunne yte av hennes kunnskap når jeg kommer til kort. Men jeg vet at det ikke går lenger. Men jeg prater med henne likevel. Det hjelper! Vet også hva hun ville sagt i enkelte situasjoner - hun er fortstatt tilstede bare på en annen måte!!

Krisebearbeiding eller sorgreaksjon går gjennom faser, og vi takler de ulike fasene på ulike måter. Å tillate seg å sørge, grine og føle har for meg vært viktig. Å ha menneseker rundt som har turt å spørre samt vært deltagende har vært en stor støtte. TAKK, alle sammen!!

tirsdag 14. desember 2010

Adventstid – vente tid – tid til ettertanke

Tiden vi er inne i og de dagene som står for døren, rører opp mange følelser. Egentlig har jeg mest lyst til å legge lokk på dem, men må takle det. Mange sier at man må huske det gode, de gode minnene. Of det er det jeg skal prøve å sette ord på nå.

Det er tid for julekalender, så hvorfor ikke ta utgangspunkt i 24 luker.
Innholdet i lukene er satt opp urangert, og det vil garantert mangle mange minner.


1) Barnas lek med mormor sittende på gulvet. Alltid tilgengelig

2) Bake pepperkaker sammen mor og datter. Kvalitetstid

3) Gå på tur. Gode samtaler og stillhet. Mamma kunne være stille også.

4) Barn og barnebarn blir satt først. ”Jeg kommer en tur!” Uselvisk.

5) Gode råd. Ved syke barn, var det alltid godt å snakke med mamma om hvordan man takler det som kommer. Hun var alltid tilgjengelig – en god mamma og mormor

6) Pepperkakeknuse dag. Tradisjontro. Hun var alltid så delaktig. 9 januar vil bli spesiell i 2011. Da er det ett år siden siste gang vi var alle samla. Siste gangen gutta så mormor.

7) Badestranda; Masse lek med ungene. Lekende.

8) Sosial. Middagsbesøk; ”Vi kommer gjerne både pappa og jeg”

9) Hjelp! Sausen til ribba. Mamma hadde alltid råd.

10) Kromkaker. Det var det alltid mamma som lagde til jul og gav bort. Det fikk jeg aldri lære av mesteren. Men fiksa det i år likevel:) Tenkte på andre.

11) Låne ut bil. I alle de åra jeg ikke hadde bil, var det sjelden nei som svar når jeg ønsket å låne. Til andres beste. Det er alltid spesielt å møte en Nissan Micra…

12) Sy opp gardiner. Mamma kunne jammen det også. Hun fikset med glede!

13) Strikke sokker til barnebarna, og gensere. Kjærlighet i alle masker.

14) Hente i barnehagen. ”Jeg vil gjerne være med å hente!” Eller ”Jeg blir gjerne med på sommerfesten i barnehagen” etc. Engasjert

15) Tak alltid kontakt når hun skjønte at noe var vanskelig. Omtenksom og oppmerksom

16) Sjåfør. Før jeg fikk lappen, kjørte hun til kor, trening … Kjørte også seinere ved behov.

17) Alle var viktige for mamma. Inkluderende

18) Interessert i hvordan andre har det, hadde alltid noe å snakke med alle om. Og var alltid oppriktig interessert.

19) Mamma var opptatt av Rettferdighet. Hun var meget rettferdig selv.

20) Omsorgsfull. Hun ga masse kjærlighet til egne foreldre, ektemann, barn, barnebarn, venner og bekjente. Hun likte å være til for andre!

21) Krim interessert. Leste bøker og så krim på tv. Det var flott å ha noen å se sammen med, samt snakke om bøkene om.

22) Alle ble innkludert i miljøet rundt mamma.

23) Varm. Hun hadde et stooooort og varmt hjerte

24) Livsglad var mamma til siste slutt. Hun ville gjerne leve livet videre sammen med oss. Hun så unnskyld fordi hun så at hun ikke fikk det til …


Det blir noen vanskelige stunder de neste dagene. Egentlig kunne jeg tenkt meg å hoppe over hele jula, men vet at det ville hun ikke likt. ”DU må leve videre, og ta vare på familien din!” Det var viktig for å henne. Det sa hun mange ganger den siste tiden.

Lille jenta på 16mndr, ser ofte på bildet av mormor. Det hun vil forbinde med det ordet er et bildet. Men hun har opplevd masse gode stunder sammen med henne. Det har vu heldigvis mange bilder av. 3åringen snakker ofte om henne. ”Når skal mormor ha bursdag?” Å fortelle igjen og igjen at mormor er død, er med på å bringe frem de gode minnene. Men det koster.

Ønsker alle en god jul!

Jeg skal bruke tiden til ettertanke, bearbeiding og tid sammen med de jeg er så glad i!!

fredag 26. november 2010

Et par røde sokker

Ett par sokker i mange farger med en bamse på, vipper meg av pinnen.
”Mamma, er det momor sine?”  Svaret er ja. Jjeg har ikke lyst til å rydde de bort ennå…. Men andre får ikke lov til å låne de. Vi bor i et kaldt hus. Mamma kjøpte derfor et par veldig barnevennlige sokker til seg selv. De brukte hun alltid når hun var hos oss –høst –vinter og vår.

Jeg drømmer fortsatt om at hun kommer med sin vante energi, opp trappen og inn og sier ”Hallo!!” og ta på sokkene...
Jeg har akseptert realiteten, men sorgen er fortsatt stor.
Blir vippet av pinnen i settinger jeg ikke tenker at det kan skje engang. Har fortsatt mange tanker og følelser når jeg tenker på den siste uken hun var på sykehuset. Vonde minner dukker opp rundt det siste døgnet. Hennes smerter, vår frustrasjon og sorg over å se denne lidelsen. Mamma sa ”takk for alt” kvelden før hun døde. Hun visste hva som var i ferd med å skje.

De røde sokkene vekker mange GODE minner. De er gode å ha med, og jeg vet at det er de jeg må ha fokus på, men savnet etter deg, mamma, det kan ikke beskrives.