”Mamma, er det momor sine?” Svaret er ja. Jjeg har ikke lyst til å rydde de bort ennå…. Men andre får ikke lov til å låne de. Vi bor i et kaldt hus. Mamma kjøpte derfor et par veldig barnevennlige sokker til seg selv. De brukte hun alltid når hun var hos oss –høst –vinter og vår.
Jeg drømmer fortsatt om at hun kommer med sin vante energi, opp trappen og inn og sier ”Hallo!!” og ta på sokkene...
Jeg har akseptert realiteten, men sorgen er fortsatt stor.
Blir vippet av pinnen i settinger jeg ikke tenker at det kan skje engang. Har fortsatt mange tanker og følelser når jeg tenker på den siste uken hun var på sykehuset. Vonde minner dukker opp rundt det siste døgnet. Hennes smerter, vår frustrasjon og sorg over å se denne lidelsen. Mamma sa ”takk for alt” kvelden før hun døde. Hun visste hva som var i ferd med å skje.
De røde sokkene vekker mange GODE minner. De er gode å ha med, og jeg vet at det er de jeg må ha fokus på, men savnet etter deg, mamma, det kan ikke beskrives.
Godt å lese at du har mange gode minner Therese!!! De sokkene er jo bare en så flott påminnelse om det fabelaktige mennesket mamman din var, fylt av energi og alltid så sprudlende! Det er ikke så godt å lese at du har tunge dager, men jeg er glad for at du setter ord på både tanker og følelser!
SvarSlettVeldig glad i deg og jeg savner deg masse her oppe på Toten. Gleder meg til vi sees om et par uker!!!!!!! Klem fra Livø