Hvilken rolle "spiller" du?

Vi er alle deltagere i ulike grupper.
Gruppene kan være formelt satt sammen, eller de oppstår fordi det er flere personer i ett og samme rom. Man er en del av en gruppe enten man vil eller ei.

I de ulike gruppene vi deltar i, har vi ulike roller. I en gruppe kan man ha ”observatør rolle”, en annen ”Hakke kylling”, ”leder rolle” eller ”kverulant rolle” etc. Noen har én rolle hjemme i kjernefamilien, men en annen i storfamilien, en tredje i venneflokken , den fjerde på jobb, osv.

Vet du hvilke roller du har?
Ofte kan vi ubevisst gå inn i roller. Hvilke roller man har, kommer også an på hvilke andre som deltar i gruppen. Sammensetningen og rollene kan endre seg når rollehaverne kommer og går. Har andre i gruppen samme oppfatning av din rolle som du selv har? Vanskelig å si, vil jeg si, men kanskje / kanskje ikke.

Jeg opplevde at Mamma var ”limet” i vår storfamilie.
Hun var mye annet også, men hun arrangerte middager, søndags kaffe, kom på besøk , ringte og inviterte seg selv og pappa. For henne betydde venner og familie mye. Hun var en sosial person som ønsket alle andre godt.

Den siste uken hun levde, sa hun ofte til meg ”Dra hjem til familien din!” Dette sa hun ennå hun visste at tiden igjen her hos oss var kort. Hun ønsket hun at jeg skulle være sammen med min lille familie. ”Pass på familien din, og pappa”, sa hun også ofte. Jeg hadde et håp at vi i familien ville være sammen i sorgen, som det så fint heter. Jeg opplever ikke at vi har fått til det. Å prate er vanskelig, og det er ikke alltid man ønsker å dele alt. Gode venner som prater på samme nivå og som kan trykke på de rette knappene er gode å ha da!

Nå 7,5 måned etter at mamma døde, kjenner jeg ofte på at limet er borte. Kontakten med familien er mindre. Kjernefamilien er nok blitt sterkere, men forholdet til søster, tanter/onkler er mindre. Du vil kanskje si: ”Da får du gjøre noe med det!”. Jeg vet ikke om jeg orker eller ønsker å ta den rollen, men kjenner likevel et savn etter å ha et møtepunkt, som leiligheten til mamma og pappa ofte tidligere var.

Vi kan ikke bestemme hvilke roller vi har, men vi kan påta oss noen eller unngå å ta på oss roller. Hva som er rett i dette tilfelle er ikke for meg enkelt å se akkurat nå, men som så mye annet det siste halve året kommer bevisstheten kanskje om litt tid. Det eneste jeg vet, er at savnet etter Mamma er sterkt – men det betyr bare at hun har vært en fantastisk person, med mange betydningsfulle roller i livet mitt og i livet til så mange andre.