HURRA for DEG, Mamma!

Igjen nærmer en merkedag seg.

Mammas bursdag. Hun skulle blitt 63 år. Selv om hun ikke er her, ville jeg likevel si:

”HURRA, for mamma!
DU var en fantastisk person!!”

Hverdagen går nå som normalt, men fortsatt kan jeg stoppe opp og tenke: ”Jeg må ringe, mamma”, ”Det hadde mamma vært glad for å se / høre!”, eller ”Det hadde hun ikke likt, det hadde hun ment noe om!!”

Jeg må innrømme at jeg fortsatt hører på det hun sier/mener.

Didrik er nå 4,5 år. Han lurer fortsatt på når mormor skal komme igjen. Sist han var med på graven, hadde han med en bil. Den måtte hun se! Han viste den til gravstøtta, og var sikker på at mormor så den!

Didrik snakker mye om døden. Han lurer på hva som skjer, om han er venner med kompisene sine når han er død, om vi fortsatt vil se han osv. Ikke enkle spørsmål å svare på, samt det skaper et savn, da det trigger de samme spørsmålene hos meg. En bekjent sa for kort tid side: "Du vet hvor hun er, du har "adressen".
"Ja, jo, men hun skulle gjerne vært HER NÅ.


Men... nå er det tid til å si:
”HURRA for DEG, Mamma'n min!! Er så utrolig glad i deg!"