Det har gått snart 3 måneder. Jeg syns faktisk det til tider er tyngre.
Får et sterkt sug i magen og er trist.
Savner mamma veldig, veldig masse.
Trist å se pappa så alene.
Mammas raske skritt og gode smil er borte.
Ingen som gir meg hint om hva som bør gjøres i hagen.
Ingen mormor som følger Didiks "SE!-entusiasme"
Ingen mamma som alltid er der og som sier de riktige tingene
Orda sitter fast, men sorgen er der.
Tiden leger kanskje noe, men sorgen og savnet bare øker.
…og minnene blir sterkere
du skriver så beskvivende og godt!
SvarSlettjeg bruker å si
"tiden leger alle sår, men arrene vil altid være der"
tenker masse på deg jenta mi....