Grava

Når jeg sitter hjemme, kjenner jeg et behov for å dra til graven.
Når jeg kommer dit, blir det helt feil. Vet ikke hva jeg forventer å "få" på kirkegården, men kanskje er det å snakke, se, lukte og kjenne MAMMA!

Å prate med en støtte blir merkelig for meg. Og steinen bærer et navn -mammas navn: BJØRG. Det er ikke det navnet som skal stå der, det er FEIL, i alle fall i hodet mitt.... Men det er jo rett, sier realiteten.

Jeg må bare bli vant til det. -SAVNER deg, Mamma!!